Kultursti Verdalsgrenda – Straumen

Velkommen til vandring i et vakkert og variert kulturlandskap med historiesus i Inderøy. Vi ønsker deg god tur videre langs kulturstien !

verdalsgrenda

Om Hommeldalen og Hommeldalsbakken

Hommeldalen er en kjent plass langs landevegen. Litt nedi dalen er grensa mellom gården Bragstad i nord og Verdal østre i sør. Denne var også tidligere
kommunegrense mellom Sandvollan kommune og Inderøy kommune. I 1997 ble Hommeldalen med bautasteinene kåret til kommunens kulturminne.

Navnet Hommeldalen kommer fra bekken som går nederst, og renner ut
I Børgin. Bekken «homler» i måten den renner på, og har sitt utgangspunkt i det norrøne ordet «Im» (som betyr røyk og damp).

Om Hommeldalen og Hommeldalsbakken

Hommeldalen har fra gamle tider vært en «mystisk» plass… med sagn og fortellinger. Barna ble fortalt at oppå høyden mot øst hadde det stått en galge, og ennå kunne man høre suset gjennom ringene når det kom østlige vinder….

«Sagnet om Futen og Skrivarn». Siden sagn sjelden skrives ned og kun fortelles videre har dette sagnet også ulike forklaringer. Noen forklarer det slik at «Futen» og «Skrivarn» kan ses igjen i steinene….

Det andre sagnet er om «Bragstadbonden og Kvistadbonden», og her er den enevarianten….. : I gamle tider var det også viktig å vise sin velstand, og enda viktigere var det ga makt. Begge mente at de hadde mest rikdom og makt. Datidens måte å få det avgjort på var å bruke sin muskelmakt og dermed beseire motstanderen. De avtalte å møtes på Hommeldalsbakken midt på dagen og få det avgjort. Bonden fra Kvistad møtte opp i god tid, og fikk en liten hvil før sola stod rett i sør.

Bragstadbonden hadde det ikke så travelt… det var kort veg sjøl om det var bratt opp bakken. Da han kom fram… og litt andpusten, var sola rett i sør og motstanderen var klar til kamp. Sagnet sier at de begge falt på plassen, og at bautasteinene er reist som minne om de to.

Gravfunnet på Hommeldalsbakken

Her er et av de største forminneområdene i Verdalsgrenda, med 2 bautasteiner og 6 ulike gravhauger med ulik tidsalder og type gravlegging.

Ingen av gravhaugene av bevarte.

Under vegarbeidet i 1871 ble det tatt ut grus her du står nå. Da ble det gjort et smykkefunn, som trolig er fra en kvinnegrav og er omtalt som et rikt funn. Det er datert til perioden 800-1000 e.Kr.f. og oppbevares på
Historisk Museum, UiO.

I bronse : 2 hengesmykker/brakteater i Jellingstil. 3 korsforma hengesmykker
(1 av dem er ortodoks), klapreblikk, pinsett/feste for å holde klær sammen, liten sylinder og 7 perler. 35 ulike perler i glass. Det ortodokse korset er kopiert i gull og sølv under navnet «Verdalskorset» i SAGA-serien.

I tillegg er det funnet en 3-fliket brosje og rester av et sverd.