Rostad

Rostad gård

Gården Rostad på Inderøy har på ulike måter fått sin plass i norsk historie. Her ble Ole Richter født i 1829. Han var norsk statsminister i Stockholm 1884-88 under unionstiden med Sverige. Rostad nevnes første gang i manntallet for ekstraskatten i 1520. Langs kulturstien vil du først og fremst finne spor etter gårdsdriften til en storgård – her var det 5 husmannsplasser, egen havn, mølle, teglverk og jektbyggeri ! 

Les mer om historien til Rostad gård på Rostads venner sine nettsider.

Jørgen Richter og Massi Rostad

Vi hopper inn i historien rundt 1800. Massi Rostad (født 1798) fikk odelen til gården da hennes bror Jon Rostad kjøpte gård og flyttet til Verdal. Massi giftet seg i 1823 med Jørgen Richter født 1790 på storgården Sunndalen i Åsen. Han var på farsiden av tysk bergmannsslekt. Hans stamfar Christian Boghart Richter kom til Norge fra Sachsen ca 1650. Han var en meget dyktig bergmann og ble bergskriver for det nordenfjelske.

Gården ble i Jørgen Richters tid til et mønsterbruk, og ”han var alltid anset som en av Innherreds innsiktsfulleste og mest oplyste landmenn—-”.

Bl.a. var han en av de første som grov grøfter og drenerte jord i distriktet. Han startet teglverk og drensrørfabrikk på gården, bygde en bekkekvern og et lite sagbruk og drev også med jektbygging. Sannsynligvis var Ole Richters bror Jon en drivende kraft bak mye av aktivitetene på gården på 1850- og 60 tallet. Han er i en beskrivelse omtalt som den ”fødte ingeniør”. Til foreldrenes store sorg utvandret han til New-Zealand i 1868. Der ble han en pioner på utviklingen av mølledrift og sagbruk, og startet sammen med to trondhjemmere firmaet Richter,

Nannestad & Company. Byen Palmerston North – i dag 70000 innb.- vokste fram rundt dette company.

Langs kulturstien kan du i dag se sporene etter «industrieventyret på Rostad» og etter husmannsplassene i epoken 1820 – ca 1900.

Historiske spor langs kulturstien

Husmannsplassene på Rostad

Rostadbakkplassene Rostadbakkan bestod av en liten koloni av 6 husmannsplasser som hørte til under Rostad gård. Det var drift på plassene i en hunderårsperiode fra ca 1820. Maria Hegdal Valberg f. 1883, fortalte at hun mintes det bodde 35 personer her i alt. Disse «plassfolkene» jobbet under Jørgen Richter på Rostad Gård, senere også under […]

Industrieventyret på Rostad

”Kveinhusmuren” er den siste synlige rest av det som en gang var et industrieventyr på Rostad. At muren står den dag i dag er et tegn på solid håndverk. Den er mura med flate steiner, uten bindemiddel.

Rostadkaia / Rostadsjøen

I dag er det rasteplass ved den gamle kaia nedenfor Rostad. I strandkanten kan en se steinmuren som er siste rest av kaia som ble anlagt her av Jørgen Richter etter at han kom til Rostad i 1823 (Han tok over gården i 1826 fra svigerfaren Ole J. Rostad).