Kart og tavler

Disse sidene vil være under utvikling i løpet av høsten 2018/vinteren 2019, så det fylles stadig på med informasjon. Følg med på våre facebooksider. 

Vangshylla

Opprinnelig var det husmannsplassen Vangshylla samt noen naust for Vangsgårdene som utgjorde dette strandstedet. Husmannsplassen er av de eldste vi kjenner, og den er nevnt allerede i 1661. Så tidlig som 1790 ble plassen kjøpt og utviklet seg etterhvert til en liten gård.

Gamleveien

Fra Vangshylla og rett opp gjennom bakkene gikk gamleveien, som var den første offentlige vei her fra begynnelsen av 1800-tallet. Men helt fra den første bosettinga i Vangsgrenda har det nok vært vei eller sti her for folk som skulle ned til naustene eller til sjøen. Etter at nyveien var ferdig i 1930, ble gamleveien redusert til avlingsvei og snarvei.

Rotvollvika

Dere står nå omtrent på grunnmuren til den gamle husmannsplassen Rotvollvika. Huset lå omtrent der veien er i dag, ned mot det øverste huset på toppen av bakken. Historien til plassen er kjent fra 1825, men den er sikkert mye eldre enn det. Det var en typisk husmannsplass med litt jord og med sjødrift som […]

Sysvedalen

Denne dalen går fra Rotvoldfjæra oppover mot Rotvold. Her er sikkert et veldig gammelt stykke dyrkajord - sørvendt og god jord. Navnet forteller at det er dyrka ved avsviing av krattskogen - altså et svee der det ble sådd korn. Videre forteller navnet at jordstykket vender mot sør.

Bjønnbråtte

Ein bjørn kom tvers over Ulvingrenda, kryssa Leirdalen og kom opp forbi Ness-sanden. Der gjette en gutt buskapen på Ness. Bjørnen slo der ihjel ei kvige som han ga seg til å ete på. Etterkvart samla det seg mye folk der, og bjørnen vart jaga bortover "hallaren", over Bjønndalen og oppå dette platået.

Bjønndalen

Fra en liten bukt i landskapet går Bjønndalen bratt opp fra sjøen opp til dyrkajorda på Ness. Der var det tidligere to husmannsplasser - Bjønndalen og Sveet.

Sjøbygda – Forsgrenda

Bildet viser hvordan grenda så ut i 1922 da bildet ble tatt av Nils E. Aunet. Lengst i øst ligger gården Forr som er nevnt i skrifter fra 1500-tallet (1). Under denne gården var to husmannsplasser. Av disse lå den ene på Labergståa nede ved sjøen. Der bodde Kak-Hans som ernærte seg ved å selge brødvarer som han kjøpte i Mosvik. Han var også mye brukt som bedmann når det skulle være selskap. Labergståa var lasteplass den tida de fraktet ved med jekter til Trondheim.

Næssbakkin

Nærmest på bildet ser vi Nessbakkin, som var husmannsplass under Ness. Dette er en svært gammel husmannsplass, nevnt første gang i 1758. Plassen er liten, men i 1865 er opplyst at de fødde ku, 5 sauer, geit og gris. Det var Rasmus Jonson, f. 1816, og kona Marta Larsdtr. som var der da. De fikk kjøpe Nessbakkin omkring 1878, men solgte småbruket til Andreas Lorentsen, f. 1839 og Gurine Halvorsdtr.

Råvika

Dette er en av de eldste husmannsplassene i bygda – kanskje anlagt så tidlig som i 1665, men helt sikkert fra 1701.

Vestre Rostadbakken – Martinplassen

Denne husmannsplassen er anlagt straks etter 1800, visstnok av en slektning til Richterfolket på Rostad. I 1875 satt enke Andrea Matiasdtr. med plassen. Hun ble oppgift med enkemann Martin Pedersen fra Vollen under Undersåker.

Nedre Rostadbakken – Johannesplassen

Denne plassen er trolig anlagt i 1836. Plassfolkene Jakob Pedersen og Olina Johannesdtr. var visstnok de første som bodde på plassen.

Første innskudd i Inderøy Sparebank

Da Olina døde i 1863 (Jakob var allerede død) etterlot hun seg flere mindreårige gutter. Ole Richter ble oppnevnt som verge for disse barna, som nok nok ble bortsatt i flere ulike hjem. Arven etter foreldra, 72 Speisidaler og 87 skilling, ble delt likt mellom de 8 barna.

Oldervika II

Denne plassen var bygd på jord som var dyrka før. Det var Anders Olsen f. 1824 og Maria Andersdtr (fra Gudbrandsdalen) som satte opp plasshusa.

Lunden

Området ble visstnok brukt som lunneplass for tømmer til Rostadsaga like ved. Balsamtrærne som det er mange av der idag har nok vokst opp etter at plassen ble nedlagt, men det store almetreet ved grunnmurene er nok det gamle tuntreet i Lunden.

Kvernbakken, Rostadbakken 1

Denne husmannsplassen er visstnok rydda av Petter Kristian Brunech omkring 1820. Han ble senere eier av en av Melhusgårdene. Peder og Magdalena kom flyttende fra Oldervika II (se egen tavle) i 1880 - åra og tok da over Kvernbakken.

Vannkraft

Her ble vannet i bekken utnyttet til å dra både Sagbruk og kornmølle. Vannet ble med andre ord brukt to ganger: Først drev vannet et undervannnshjul som drev saga, før det ble ledet i en renne til et overvannshjul som drev mølla. Når saga gikk, så gikk også mølla.

Oldervika I – også kalt “Bakken”

De første plassfolka vi hører om her er Johannes og Edrikka Eriksdtr, omkring 1855. I 1865 blir Edrikka enke, men i 1875 har eldste dattera Elen Anna tatt over plassen. Hun er da gift med Bernt. Han var sønnen til Jens Anders Revik.

Nausthaugen

Husmannsplassen Nausthaugen lå her. Det var en liten plass med 3 dekar i areal, og 3-4 sauer som buskap. Siste husmannsfolket var skredder Sivert Jørginus Arntsen og Olive Olsdotter. Sivert, født 1836, reiste rundt som skredder. Han tok 2 kr for å sy en hel dress.