Elva som renner her samler vann fra flere grender på Utøy. Derfor har elva mange navn: «Hoinsåkerelva» som den heter her, deler seg like ovenfor fossen. Der er det Kvamselva som kommer ned, og lenger oppe blir den til Oppigardsbekken.
Går en videre oppover langs Hoinsåkerelva, så blir den til Melhuselva. Der kommer det også på en sideelv, Sannaelva, som blir til Hogstadelva. Melhuselva blir lenger oppe til Jystadelva, som blir til Lokanalen. Ikke rart det må bli Storfossen ! Gå litt lenger opp, så ser du den.
Denne fossekrafta ble i 1620-åra brukt til å drive en bekkekvern. Åkerstykket ovenfor heter den dag i dag: «Kveinnhusåkeren». Rundt midten av 1800 tallet ble det bygd et sagbruk her, drevet med vannkraft. Det stod helt fram til 1905, og i 1930 ble det startet et sementstøperi på den samme plassen. Sand hentet de i fjæra nedenfor, og vann fra elva. Om elva gikk tørr om sommeren var det et vannhull like ovenfor her: «Allergodthølet» – der stod det vann uansett hvor tørt det var.
Men i dag fosser elva ned, kun til glede for oss som nyter naturen. Og setter du deg under fossen en vårkveld, kan du nok høre NØKKEN !