Dette er trolig den eldste husmannsplassen under Røvika, nevnt allerede i 1762. De som bodde her het Rasmus Hanson (24 år) og Giertrud. I 1765 (15. nov) ble det døpt en jente fra denne plassen – Johanna. Rasmus og Gjertrud var tjenestefolk under Kaptein Kiøbing på hovedgården Røvika. 4 år senere blir det døpt en gutt fra Reviksjøen, og plassen er sist nevnt i 1773 i forbindelsen med begravelsen til Gjertrud – hun døde av blodsott 40 år gammel.*
Etter dette er ikke plassen nevnt i skriftlige kilder, men den lå trolig nede ved sjøen her og er senere kjent som:
Sjøsveet – øvre og nedre
Her lå det to husmannsplasser. Etter navnet er nok jorda dyrka ved brenning og avsviing fra sjøen og oppover. Rasinus Klepp tok over nedre Sjøsveet på åremål i 1933, og i 1942 fikk han også leie øvre Sjøsveet. I dag er denne plassen et småbruk, og husene i nedre Sjøsveet er fritidshus.
*Blodsott/Blodgang er det samme som dysenteri og er en smittsom sykdom i tarmkanalen, som blant annet gir blodig avføring. På 1700-tallet var det mange, særlig unge, som døde av sykdommen. Det fantes ikke effektive medisiner, og epedimiene oppstod når det var varmt vær, og grunnet dårlig drikkevann/hygieniske forhold.