Navnet skriver seg fra en historie fra gammel tid. Det er Jens Ness f. 1872 som forteller denne historia:
Ein bjørn kom tvers over Ulvingrenda, kryssa Leirdalen og kom opp forbi Ness-sanden. Der gjette en gutt buskapen på Ness. Bjørnen slo der ihjel ei kvige som han ga seg til å ete på. Etterkvart samla det seg mye folk der, og bjørnen vart jaga bortover «hallaren», over Bjønndalen og oppå dette platået.
Om de slo den ihjel der, skjøt ham, eller skremte den utover skrenten er ikke kjent.
Dette skal være den siste bjørnen på bygda.