Skogtrøa III
(andre navn: Øver-Skogtrøa og Hamsåsberget)
Trolig den eldste plassen under Hamsås, som kan ha vært rydda og bebygd mellom 1762 og 1804. Den eldste stua lå trolig under Hamsåshalla.
Ifølge Husmannssoga kunne gamle folk fortelle «ymse sogor» fra plassen:
I nærleiken av husa i Øver-Skogtrøen var det eit par steinhaugar. Ei tid var det kalkbrenning nedmed fjurun nedanfor den bergknausen plasshusa stod. Dei tog da og grov ut desse haugane, og førde stein derifrå og ned åt limomnom, og bruka han til side-murar i omns-tuftom. Truleg var desse steinhaugane gamle gravplassar.
Frå den tid dei tok stein bort derifrå, vart det slik uro, ståk og leven i plasshusom, at det var ikkje verande der for folk. Det var nok haugkallen som hadde vorte uroa, og som valda dette skrømtet der. Det var da ikkje anna å gjera enn å flytte stua derifrå. Husmannen reiv da ned huskoven og flytta han innpå berghaugen litt innafor Skogtrøplassa. Sia vart plassen ofte kalla Berget (Bergsplassen). Det var truleg ikr. 1840-50 at dei flytta stua dit.
Hvem var Haugkallen?
De underjordiske har flere navn på norsk - som huldrefolk, haugfolk/haugkall, troll, tusser og nisse.
De underjordiske er vetter og åndevesener som ifølge nordisk folketro lever under jorda eller i naturen som usynlige skapninger ved siden av menneskene, ofte nær gårder og setre. Fortellertradisjonen sier at de underjordiske kunne plage og forfølge mennesker, spesielt hvis folk krenket deres rettigheter. Ble de underjordiske respektert, gav de hjelp og støtte.
Hvordan så plassen ut?
Husene i Skogtrøa var opprinnelig bygget med bolig i den ene enden og fjøs i en vinkel i den andre – en vanlig byggeskikk for over 100 år siden. Fjøsvinkelen er i dag revet, men rominndelingen er kjent fra gamle tegninger.
Familien Krokan – frukthagen ved fjæra
I 1944 fikk Skogtrøa nye eiere da Olaf (1895) og Karin (1901) Krokan overtok plassen etter Olafs tante, Julie Hoel. Sønnen Bjarte Krokan tok over i 1963. Familien Krokan satte et tydelig preg på Skogtrøa – særlig gjennom hagebruk og fruktdyrking.
«Olaf anla en allsidig frukthage i Skogtrøa.»
Olaf Krokan – gartner, lærer og fagmann
Olaf hadde en solid bakgrunn innen hagebruk:
- elev ved Hylla Hagebruksskole i 1913
- assistent ved Staup til 1919
- herredsgartner i Lier
- arbeid ved Landbrukshøyskolens hagebruksavdeling
- senere rektor ved Staup Hagebruksskole
- og fylkesgartner
Denne fagkunnskapen tok han med seg til Skogtrøa.
Frukthagen som lokket folk helt inn fjæra
Mellom husene og fjæra anla Olaf en stor og variert frukthage. Her ble det gjort forsøk med epler, pærer, plommer og kirsebær. Avlingene ble så populære at folk kom roende for å plukke:
«… de kom til og med roende til ‘en stor epleslang!’»
Mye av frukten ble solgt til Røra Fabrikker, og hagen ble et kjent innslag i lokalmiljøet.
Slutten på Krokan-perioden
Familien bodde en periode på Levanger før de flyttet til Lillehammer. I 1978 ble Skogtrøa solgt til Ringve, og Krokan‑epoken i Skogtrøa var over – men sporene etter frukthagen og gartnertradisjonen lever videre.
Jekta i Sakshaug kirke – en gave med sjøfartshistorie
Høyt under taket i Sakshaug kirke henger en unik modell av jekta Dyrafjeld – et kulturminne som knytter kirkerommet til Inderøys maritime historie. Modellen ble gitt som gave av Gustav Hermann Indgul og Kristine Værdal Indgul.
«Jekta er en modell av frakteskuten ‘Dyrafjeld’ som gikk med kalk fra Hylla til Trondheim 1911–1931.»
Gustav Indgul – skipper og modellbygger
Frem til 1919 var Dyrafjeld eid av et partslag der Gustav Hermann Hansen Indgul fra Bosnes var medeier og skipper. Under stille dager på sjøen brukte han tiden til å bygge en om lag én meter lang modell av en Innherredsjekt med full rigg.
«Under vindstille eller landligge i jektefarten laga han ei ca 1 meter lang modell…»
Sokneprest Frisvold fikk øye på arbeidet og ønsket en slik båt til kirka. På 1960‑tallet ble modellen gitt som gave, og den henger der fortsatt.
Fra jekt til galeas
I perioden 1918–1931 var Dyrafjeld omrigget til galeas, en to-mastet seilskute som var vanlig i norsk kystfart på 1800- og tidlig 1900‑tallet.
«Galeas er en tradisjonell to-maste seilskute… robust, ofte kravellbygd…»
En gave som forteller en større historie
Gustav og Kristine fikk ti barn og bodde først i Skogtrøa før de kjøpte Brustu ved Straumen i 1907. Jekta i kirka er derfor ikke bare et sjøfartsminne – den er også et familiedokument og en del av Inderøys lokale identitet.
Les mer
Kultursti Verdalsgrenda – Straumen
Å gå hele stien fra Hommeldalen til Straumen regnes som en middels lang tur, men det er også flere muligheter til å gå deler av stien. Videre beskrives naturlige deletapper og distanser. Parkering og adkomst er markert i kartet. Rundturen er beskrevet mot klokka, å gå den med klokka er like fint og endrer lite på både tids- og energibehov.