Fra Botnsnes til Bosnes – et gammelt gårdsnavn

Den opprinnelige Bosnes‑gården lå trolig nærmere fjorden enn dagens tun. Gården ble delt i to på 1400‑tallet, og fram til rundt 1700 fantes det tre gårder i området. I dag ligger bebyggelsen tett samlet i Bosnes Østre og Bosnes Vestre.

Bosnes‑gårdene har hatt en sentral rolle i lokalsamfunnet:

• tidligere kloster- og kirkegods
• Østre Bosnes var både presteenkesete og lensmannsgård
• i 1864 kjøpte Hermann Løchen på Sundnes Østre Bosnes for 2010 speciedaler
• Bosnes Vestre ble selveiende bruk allerede i 1764

På det meste fantes det ni husmannsplasser under gårdene.

Salt, kalk og humlehage

Bosnes var et aktivt arbeidsområde i eldre tid. Her fantes:

• saltkjel for saltbrenning
• limovner for kalkbrenning fram til 1870‑årene
• en egen humlehage

Disse næringene var viktige for både gårdsdrift og handel i området.

Fornminner og oldtidsfunn

Bosnes‑området er rikt på synlige spor etter forhistorisk aktivitet. Sør for naustene, litt opp i skogen, står en imponerende bautastein:

• 4 meter lang
• 60 cm bred
• 40 cm tykk

Steinen står i et fornminneområde med tre gravrøyser og en gravhaug. En større gravrøys ligger nærmere gårdsbebyggelsen, og flere røyser finnes inne i skogen mot øst.

Steinøks og merovingertidens sverd

I 1866 ble det gjort et spesielt funn i en steinrøys nær gårdene: et økseblad og deler av et enegget sverd av jern.

Funnet er datert til merovingertiden (700–800 e.Kr.) og oppbevares i dag ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.

I tillegg finnes det et annet sverd fra en branngrav i området – et sverd med ULFBERTH smidd inn på klingen. Ulfberth‑sverdene er blant de mest kjente og ettertraktede våpnene fra vikingtiden, laget av dyktige smeder i det frankiske riket. De har høyt karboninnhold og er kjent for sin styrke og kvalitet.

Dette er det eneste funnet fra vikingtiden som viser en direkte forbindelse mellom Inderøy og Vest‑Europa.

Trønderlåna – det midtnorske våningshuset

Bosnes‑gårdene har, som mange gårder på Inderøy, hatt trønderlån som hovedbygning. Trønderlåna er et særpreget, langstrakt våningshus som kombinerer lokal byggeskikk med impulser fra europeisk arkitektur på 1700‑tallet.

Kjennetegn:

• lang og smal form
• gjennomlys i stuene
• regelmessige vindusrekker
• markerte inngangsparti

Firkant‑tunet – orden i tunet

På 1800‑tallet gikk gårdsdriften over fra mange små bygninger til mer organiserte tun. Firkant‑tunet ble vanlig, med:

• trønderlåna som bolig
• egne bygninger for dyrehold
• stabbur, låve og uthus i dobbel høyde

Plasseringen av tunet måtte ta hensyn til ferdselsårer, vær, vind, solforhold og frost.