Rundt de store Bosnes-gårdene finnes det en rik og spennende historie gjemt i terrenget. Gjennom 1700- og 1800-tallet ble det ryddet en rekke husmannsplasser i utmarka og langs fjæra. Noen av plassene hadde litt jord og arbeidsplikt for bonden, mens andre var rene strandsitterplasser der folket livnærte seg av håndverk og fiske. Nedenfor finner du en oversikt over historien til de kjente plassene under Bosnes Østre og Bosnes Vestre.

Plasser under Bosnes Østre («Stor-Bosnes»)

1. Marka I (Austheim)

• Historie: De første husmennene her var trolig Jonas Rasmuss (død 1853, 90 år gammel) og Ingeborg Gabrielsdatter (død 1865, 93 år gammel). Plassen hadde flere folk i årenes løp, helt til husene i 1906 ble flyttet til Sundsnesset.

• Nyere tid: I 1937 ble jorda kjøpt av Arne og Pauline Jakobsdatter Fossum. De bygde nye hus på stedet og ga eiendommen navnet Austheim. I dag er det Kjell Olav og Lena Heistad som eier plassen.

2. Marka II (Marken)

• Historie: Den første registrerte på denne plassen var enken Ane Larsdatter i 1801. Rundt 1881 flyttet Martin Petersson Vistaunet og Karolina Engelsdatter Sakshaug hit for å bli plassfolk. Det stod ingen hus på tomta da de kom, så de måtte bo på naboplassen mens de tømret opp sitt eget hjem.

• Navn og status: Familien endret etternavn til Bosnes, og sønnen Ingvald overtok i 1919. Hans søster Kirsten stelte for ham fram til sin død. Plassen kalles fortsatt Marken, men husene er i dag revet.

3. Marka III

• Historie: Denne plassen lå på utsiden av Indermarka (Marka I) og ble ryddet på nytt etter 1875. De første som bodde her var Kristian Ingebriksen Gran (f. 1839) og Serina Matiasdatter Hestveiten (f. 1839). Siden ekteparet ikke hadde barn, ble plassen lagt ned etter deres tid og omgjort til hamning (beiteområde) for hovedgården.

4. Krabbreitan og Krabbreithaugen

• Historie: Navnet Krabbreitan var i en periode faktisk navnet på selve gården Bosnes Østre. I 1701 er stedet oppført som husmannsplass, og husmannen Gudleik (Gulliech) bodde her. I manntallet står det skrevet at han «nærer sig af sit arb. uti bøgden».

• Krabbreithaugen: Den gamle plassen hadde et stykke utmark som ble kalt Krabbreithaugen. Rundt 1903–1905 ryddet Edvard Nikolaison en ny plass i den ytre enden av denne utmarka. Han og kona Anna Nyborg bodde her til de gikk bort rundt 1930, og jorda gikk da tilbake til Bosnes Østre.

5. Bosneshaugen (Saltbuhaugen)

• Historie: Hans K. Indgul (f. 1836) eide en del av Bosnesgården i noen år, men solgte den til broren Andreas i 1879. Hans holdt imidlertid av et lite jordstykke som fra gammelt av ble kalt Saltbuhaugen fordi det i tidligere tider hadde vært brent salt der.

• Status: Hans dyrket opp jorda og bosatte seg der sammen med kona Maren Heistveiten. Eiendommen var formelt stor nok til å regnes som kårjord fremfor en tradisjonell husmannsplass, men i folketellingen for 1891 står han likevel oppført som husmann. Hans drev med handel og jektbruk. Da ekteparet gikk bort på 1920-tallet, ble jorda lagt tilbake til gården.

Plasser under Bosnes Vestre

1. Marka (Fagerberget)

• Historie: Denne plassen ble ryddet og bebygd rundt 1820, mest sannsynlig av Jon Fagerberget. Plassen var på rundt 6 mål og lå cirka 800 meter fra hovedgården.

• Flytting: I 1910 kjøpte de daværende plasseierne, Martin og Birgitta, et lite jordstykke på Røset. De demonterte rett og slett husene sine og flyttet dem dit til en ny plass de kalte Solheim. Martin arbeidet i mange år på det store kalkverket ved Straumen. Den opprinnelige plassen Fagerberget ble etter dette overført til gårdens innmark.

2. Limomnåsen (Greteheimen)

• Historie: Denne plassen lå rett ved siden av Fagerberget, like ovenfor sjøkanten der det lå flere kalkovner (limovner). Plassen ble bygget av Henrik Olsson Molde og kona Grete. Henrik var sønn av den kjente kjempekaren Ola Molde, best kjent under tilnavnet «Stor-Molde».

• Særegne vilkår: Siden plassen ikke hadde tilhørende jordbruksareal, hadde ikke Henrik og Grete arbeidsplikt på hovedgården. Sønnen deres, Hans Henriksen, ble født her i 1844, flyttet senere til Ingolsgjali og tok etternavnet Indgul. Plassen Greteheimen ble nedlagt før 1865, men du kan fortsatt finne tydelige spor etter hustuftene i terrenget.

3. Fjuru (Fjæran / Bosnesfjæran)

• Historie: Plassen ble ryddet mellom 1851 og 1854 av Johannes Mortensson By og strakk seg over omtrent 5 mål. Jorda ble lagt tilbake til hovedgården i 1921.